etiopiske statsministeren Abiy Ahmed (PhD)
Skrevet av den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed (PhD)
MENINGER: Den etiopiske føderale regjeringen har frigjort befolkningen i Tigray fra flere tiår med vanstyre fra Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF). Dette har tent nytt håp, men også ført til bekymringer om Etiopias framtid og vår rolle på Afrikas Horn.
18.02.2021
****************************
Kilde: - https://www.bistandsaktuelt.no/
Håpet stammer fra at det korrupte og diktatoriske TPLF er fjernet – for godt. Etiopiere kan nå seg for seg en framtid som ikke er basert på etnisk sjåvinisme, men på enhet, likhet, frihet og demokrati. Dessuten er opprinnelsen til etnisk splittelse som hadde forgiftet mellomstatlige forhold på Afrikas Horn nå overvunnet.
Men jeg kan ikke benekte at fjerningen av TPLF har ført til uro i det internasjonale samfunnet. Det har vært bekymringer for etnisk profilering i Tigray og hindringer for humanitær bistand. Min regjering er fast bestemt på å takle og fjerne disse bekymringene.
Hvorfor operasjonen i Tigray
La meg låne et sitat fra Thomas Jefferson: «en anstendig respekt for menneskers meninger». Det leder meg til å forklare hvorfor min regjering handlet slik den gjorde for å gjenopprette fred i Tigray, hvordan vi lindrer lidelsene der, og hvorfor vår innsats – støttet, håper jeg, av det internasjonale samfunnet – vil komme alle i landet til gode, inkludert de som bor i Tigray og på resten av Afrikas Horn.
Ingen regjering vil kunne akseptere at soldater og uskyldige sivile blir overfalt og drept, slik TPLF var ansvarlig for i fjor høst. Min fremste plikt som statsminister og sjef for de nasjonale væpnede styrkene er tross alt å beskytte Etiopia og dets innbyggere mot interne og eksterne fiender.
Våre operasjoner i Tigray var planlagt for å gjenopprette fred og orden raskt. I dette lyktes vi, men lidelsen og dødsfallene som skjedde til tross for vår beste innsats smerter meg personlig og alle fredselskende mennesker her og i utlandet.
Prioriterer å avslutte lidelsene
Å få en slutt på lidelsene i Tigray og i resten av landet er nå min høyeste prioritet. Dette er grunnen til at jeg ber FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner om å samarbeide med vår regjering slik at vi sammen kan levere effektiv nødhjelp til alle i Tigray som trenger det.
I mellomtiden jobber vi, dag og natt, med å levere nødvendige forsyninger til innbyggerne våre i Tigray og til trengende i naboprovinsene, samt sikre at menneskerettighetene respekteres og dagliglivet gjenopprettes. For å lykkes må mange utfordringer overvinnes. For eksempel er det å reparere kommunikasjonslinjer som bevisst er ødelagt av TPLF noe som gjør det vanskelig å levere humanitær hjelp. I dette gjenoppbyggingsarbeidet kan det internasjonale samfunnet være til stor hjelp.
Regjeringen er også forberedt på å bistå ledere i Tigray som er dedikert til fred. Vi strekker ut hånden til dem nå. Det internasjonale samfunnet forsto hva TPLF sto for. Mange hadde fordømt dets etnisk-baserte vold. Dessverre var det noen som valgte å overse TPLFs bruk av tortur, forsvinninger og utenomrettslige drap. Uten TPLF, ble det sagt, risikerte Etiopia å bli revet i stykker langs etniske linjer, som Jugoslavia på 1990-tallet. De argumenterte med at Etiopias sammenbrudd ville føre til kaos på Afrikas Horn.
Uten etnisk splittelse
Sunn fornuft tilsier at et regime basert på etnisk splittelse ikke kan vare; men som ordtaket sier, sunn fornuft er ikke alltid universell. Heldigvis kan ikke mennesker tolerere rasemessig, etnisk og religiøs vold i lengden.
I om lag fem foregående år før jeg i april 2018 ble utnevnt til leder for det daværende Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF), som inkluderte TPLF, vokste de folkelige kravene til regimet i styrke. TPLF svarte med sin vanlige brutalitet.
Avstemningen i 2018 flyttet landet over i en ny og inkluderende retning. Det politiske partiet (Velferdspartiet, red. anm.) som jeg nå leder, er det første i Etiopia som ikke er basert på rase, religion eller etnisitet.
TPLFs utenrikspolitikk var en videreføring av dens hjemlige splitt- og hersk-strategi. Etiopia under TPLF innførte for eksempel en politikk for å ekskludere og presse Eritrea. Konsekvensen var at det ble ført krig ved å bruke stedfortredere i ustabile naboland. Et Etiopia fri fra TPLF vil kjempe for fred og inkluderende utvikling. Innad vil vårt «Nye Etiopia» være basert på likhet mellom alle folkegrupper, inkludert det lidende folket i Tigray. Utad vil vi handle på en måte som erkjenner at våre nasjonale interesser er uadskillelig knyttet til våre naboers nasjonale interesser.
Fredsavtalen som ble undertegnet med Eritrea i 2018 er et levende eksempel på hva Etiopia er i stand til og villig til å gjøre. Denne avtalen løste en voldelig og fastlåst situasjon som hadde vart i to tiår. Den gjør at Eritrea igjen kan integreres på Afrikas Horn og i det internasjonale samfunnet. Det viktigste er at dets innbyggere og de som bor langs vår felles grense nå kan leve uten at skyggen av krig henger over dem.
Vår regjering har også søkt å nullstille Etiopias forhold til våre andre naboer. Etter den politiske krisen i Sudan i 2019 medvirket Etiopia til å bringe landet tilbake fra randen av borgerkrig, og bidro til å skape en overgangsregjering av sivile og militære representanter. På samme måte står ikke Etiopias stabiliserende rolle i Somalia tilbake for noen, og vår innsats for å bringe stabilitet i Sør-Sudan er ubrutt.
Regional integrasjon
Etiopias nåværende utenrikspolitikk er basert på en tro på at tettere regional integrasjon kommer alle til gode. Vår innsats for å realisere det afrikanske kontinentale frihandelsområdet er en sentral del av dette. Mer konkret åpnet vi for bare noen uker siden en motorvei langs Addis Abeba-Nairobi-Mombasa-korridoren, et prosjekt som fjerner fysiske barrierer for grensehandel mellom Kenya og Etiopia. På samme måte utbedres veien fra Addis Abeba til den eritreiske havnebyen Assab til å bli en transportåre for internasjonal handel.
I samarbeid med privat sektor planlegges dessuten nye motorveier for å knytte Etiopia til havnebyene i Djibouti og Assab (for å erstatte den eldre veien som nå utbedres). Deretter vil veien bli knyttet til Juba, Sør-Sudans hovedstad, for å gi det fattige, innlåste landet adgang til internasjonal handel. Samarbeidsprosjekter innen havner og logistikk, industriparker og utvinning av kalium utvikles også. Og det er mitt dypeste håp at Den store etiopiske renessansedammen, når den er ferdig, vil få støtte fra alle våre naboer og gi enestående muligheter for alle i Øst-Afrika.
Bare et Etiopia i fred, med en regjering bundet av anerkjente normer for oppførsel, kan spille en konstruktiv rolle på Afrikas Horn og i forøvrig. Vi er fast bestemt på å samarbeide med våre naboer og det internasjonale samfunnet for å oppfylle dette løftet.
=============////=============
No comments:
Post a Comment